Skou som modell for Carolus hos Garborg

Garborg skreiv Fred  for over 120 år siden. Likevel kan vi lese den med stort utbytte i dag. Den indre striden hos Enok, endringene i samfunnet han levde i, vi kjenner det igjen alt sammen, selv om de ytre rammene er helt annerledes.

Garborg brukte barndomsvennen Martin Johan Mathiassen Skou og faren Mathias som modeller for Carolus Magnus og Fante-Thomas i si dikting. Carolus Magnus dukker også opp i Læraren senere. Da jeg arbeidet med manuset til boka som snart går i trykken; "Garborg og Skou - forskjell på folk?" holdt dette på å føre meg langt bort fra den hovedstien jeg skulle være på. Forskjeller og likheter i dikting/virkelighet og personer/modeller var fengslende. Hvorfor valge han ut noe fra hverdagene, og utelot noe annet? Var det bare for at utvelgelsen tjente romanen, eller tok han andre hensyn også?

Jeg har lest alt jeg har kommet over av Garborgs dikting de siste årene. Og jeg blir nok aldri ferdig med han. Men å fordjupe seg i modeller ville ta oppmerksomheten bort fra det boka om Garborg og Skou skulle handle om. Resultatet ble derfor et tillegg bak i boka med tema: Fantene og Garborgs dikting. (Jeg prøver ellers å unngå å bruke betegnelsen "fant", men i forbindelse med Garboks bøker, blir det unaturlig da det er denne benevnelsen han bruker, og som hans samtid brukte om denne gruppen som holdt til på Jæren da Garborg vokste opp.)

Flere har vurdert fantenes rolle i Fred, bant annet Sørbø og Fodstad. De ser persongalleriet utfra en karnevallsmodell. I tillegget bak i boka "Garborg og Skou - forskjell på folk?" presenteres deres teorier.

I arbeidet med boka måtte jeg stadig avgrense, holde blikket borte fra tema om eventyr, kriminologi, de første avisene, omstreifernes religion for å ikke føre leserne ut på så altfor mange stier på en gang. I tillegg ble tigging et aktuet tema i landet vårt i løpet av de 10 åra jeg har arbeidet med boka. Selv har jeg lært mye i prosessen, men håper jeg har holdt såpass stram komposisjon at leseren finner en hovedvei gjennom kapitlene.

..
Mer om Garborg:
Garborg ein av dei store og merkelige forfattere
Åra aukar og makta minka - Garborg filosofiserer over verdien i å dikta

Tida går - postveien består...

Da vi skulle ut å ta bilder til omslaget til boka "Garborg og Skou - forskjell på folk?", fant vi finfin bakgrunn til bildene noen få ti-meter fra huset vårt. Og det var ikke hvilket som helst fotostudio vi fant. Den Stavangerske postveien går nemlig forbi her. Den er i bruk som turvei fra Utåker til Husnes.

Da Martin Johan Mathiassen Skou skulle innover til Hardanger for hundre år siden brukte han av og til båt, men som oftest var han til fots, særlig på sine eldre dager da han gikk omkring som kramkar. Det er derfor svært sannsynlig at han har gått forbi her jeg bor - mange ganger. Og den gamle steinmuren langs veien, har vært der siden hans dager. Kanskje satta han seg ned og pustet på etter oppoverbakkene her og så utover fjorden - den samme fjorden som jeg ser på i skrivende stund?

Og den samme fjorden kjente svigerfaren hans godt til. Han var både på Tofte og på Landa og fikk sine besøk refererte i lensmannsprotokollene i Leirvik. Og en  nær slektning lot en sønn bli igjen på Sunde til oppfostring. 

Litt rart å sitte her og skrive om tiden som var. Kunne bakken og steinmuren snakke, hadde de gitt bidrag til boka. Jeg får klare meg med det skrevne og det (for)talte ordet. Likevel, historien kommer nærmere når en kan gå på gjengrodde stier. Enda bedre er det når de ikke er gjengrodde - takket være stor dugnadsinnsats.