Viktig og fin historisk roman, skriv Kristine Sele

Slik skriv Kristine Sele i ein bokomtale i Bømlonytt 21.12.12016.
Eg bukkar og tar i mot og set særleg pris på at Kristine Sele meiner boka løftar fram ein del av kystkulturen vår.:

* Kvinna si uro når mann, far, son, kjærast er langt til havs, i ei tid utan kommunikasjon.
* Om reiaren si sut for mannskap og båt.
* Rykte fortel om storstorm og forlis; dei heime ventar på telegrammet som skal fortelja at alt er vel.

I Alt vel frå Marit Elisebet Høines Totland får lesaren dette på nært hald. Me følgjer hovudpersonen Karina vidare i levet hennar i Skudnes. I Blåstrømpe kom ho som tenestejente frå Stavanger.

"Alt vel"-  startar med den dramatiske storstormen på nord-Island....
-  er også ei fin og var kjærleikshistorie.
....
Marit Elisebet Høines Totland, som sjølv er frå Skudeneshavn, bidrar med "Alt vel" til å løfta fram ei del av kystkulturen

Kva samtida sa om boka "På fantestien"

"På fantestien", boka til Martin Johan Mathiassen Skou, fekk stor merksemd då ho kom ut i 1893. Mindre er det å finna frå året då andreutgåva kom ut. Men det var i 1917, og krigen gav konkurranse om spalteplassen og avispapiretar dyrt. Men etter kvart som fleire gamle aviser blir digitaliserte, dukkar også bokmeldingar frå denne tida opp.
Her ser me kva bladet "17.de mai" skreiv 19.6.1917.

Dei som vil lesa teksten utan lupe, kan slå opp på nb.no og setja "mathiassen skou" i søkefeltet. Så dukkar avissida i full skjerm opp blant fleire val.

Boka som les meg mens eg les boka: Arne Garborg. Frå bleike myr til alveland.

Eg har lese boka som Jan Inge Sørbø nyleg har skrive om Arne Garborg. Sjeldan er eg blitt dradd med gjennom såpass tungt stoff i slik fart og utan motstand. Den korte avslutninga på kvart kapittel gav meirsmak, så eg måtte lese neste kapittel snarast råd.

Og etter kvart som eg las, las boka meg; Det eg visste om Garborg, om tru og tvil, litteratur og 1800-talshistorie, måtte hentast fram og blandast saman på ny. Slik vaks eit nytt bilete av Garborg og faren hans fram. Var det eit slikt bilete Sørbø ville eg skulle danna meg? Sjå, det veit eg ikkje. Men så veit vel heller ingen forfattar kva bilete som blir danna i tankane til lesarane? Eit teikn på at forfattaren kommuniserer med lesaren, må det i alle fall vera.

Sørbø fylgjer Garborg i dei ytre hendingane i livet hans og i den indre kampen frå tidlege ungdomsår. Biografar har prøvd dette før. Etter mitt syn kjem Sørbø best ut fordi han går nokre mil saman med Garborg på leit etter sanninga med stor S, og han viser korleis Garborg på si ærlege leiting ikkje fann anna enn tvil. Og tvil, som kunne føra andre inn i skapande prosessar, kunne for Garborg aldri bli nokon verande stad. Han måtte vidare, til ei sanning han kunne leva med. Og det er på denne vegen Sørbø, frå sin ståstad, gir innsikt når han fortel om Garborg sitt liv. Tunge tankar, mørke dagar, Gudsfrykt utan å finna vegen til fred med leiting i alt frå spiritisme til Georgianisme.   

Eg har lese kvart ord i boka ein gong, og skumma gjennom ein gong til. Det kan eg ikkje seia om så mange andre bøker.

Dei siste ti åra er eg blitt betre kjend med Arne Garborg då eg sjølv har vore på leit etter livet til Martin Johan Mathiassen Skou. Og når det gjeld opplysningar Sørbø gir om Garborg versus Skou, har eg måtte setja nore krussedullar i margen.
Sørbø skriv at Garborg hjelpte Skou med å skriva boka "På Fantestien" (s. 29). Det stemmer nok ikkje. Skou gav ut dette kampskriftet for å vekkja folk og regjering så dei kunne sjå korleis omstreifarane levde i 1893. På den tida hadde Garborg og Skou svært liten kontakt med kvarandre. Men i 1917 hjelpte Garborg til med ei mindre redigering av boka og skreiv eit forord. Samanlikninga av dei to utgåvene viser at redigeringa var minimal, faktisk nærast usynleg. Det ekstra stoffet som blei tatt med, var henta frå ein artikkel Skou hadde skrive på slutten av 1890-tallet. Så boka "På Fantestein" må nok Skou få heile æra for sjølv.

Sørbø skriv at Eivind Garborg, far til Arne holdt avstand til fantane sjølv om dei heldt til i nærleiken, og i boka kan det synast som om Garborg møtte Skou først da han som tenåring kom til Time på eit lærakurs. Garborg sjølv fortel at han kjende Skou frå barndomen, noko eg trur er avgjerande for at han maktar å teikna Carolus Magnus som Skou er modell for romanen Fred: "Me kjendest frå fyrr; frå barndomen, då han, "fantungen", hadde kunna fortelja meg meir um haugarna i heimbygdi mi enn noko heimbygding visste, frå ungdomen då me var "saman på Thime" ein vinter, og sidan "bladskiftest" eit par år og var rett mykje ilag." (Frå Garborgs forord til På Fantestien, 2. utgåve 1917).

Eg har lese om Skou med Garborg i sidespegelen. Sørbø har skrive om Garborg med Skou langt ute i periferien. Det er heilt naturleg at detaljar om Skou ikkje blir dobbeltsjekka, så dei svake punkta eg her har peika på, endrar ikkje mitt syn på "Arne Garborg. Frå bleike myr til alveland." Eg tilrår boka på det sterkaste og trur mange vil finna det tida verd å lesa seg gjennom den.

Eg har i mange tiår visst at Garborg nytta titlar henta frå Bibelen. Først etter å ha lese boka til Sørbø, ser eg alvoret i bruken av namnet på fortellinga om den bortkomne sonen som ved ei lita endring blir til "Den burtkomne Faderen" og "Den burtkomne Messias."  Ei lita endring på papiert, ei stort og tungt alvor i Garborg sitt liv.

Jan Inge Sørbø
Arne Garborg. Frå bleike myr til alveland
Samlaget, 2015
344 sider

Ordskifte om "Garborg og Skou - forskjell på folk?" i Heimen 2/15

Heimen, det vitenskapelige tidsskriftet for lokal og regional historie har en debatt om boka "Garborg og Skou - forskjell på folk?" i nr 2/15.
Heile debatten finn du www.idunn.no
Minken og jeg nærmer oss historien fra ulike synsvinkler, og det var interessant å få drøfte dette med henne gjennom fire innlegg. Tidskriftet skriver på sin Facebookside:

 I det neste nummeret av Heimen, nr. 2/15, presenterer tidsskriftredaksjonen en spennende debatt om hvordan historikere og andre kan fortolke romanifolkets historie og kulturtradisjoner. Utgangspunktet er Anne Minkens anmeldelse av Marit Elisebet Totlands bok "Garborg og Skou – forskjell på folk?" som kom ut i 2014. På grunnlag av den, har vi fått en diskusjon mellom forfatter og anmelder, med to innlegg av hver i det samme nummeret. Til sammen kan dette gi leseren ulike perspektiver på hvordan man kan tolke romanifolkets handlinger og kultur rundt det forrige århundreskiftet. Heimen-redaksjonen ønsker gjennom dette å gjøre tidsskriftet til en arena for fagdebatt.

Lesaroppleving. Boka får fram eigne minne og tankar.

Å skapa ei bok er spennande. Å høyra kva tankar og refleksjonar andre gjer seg når dei les boka, er svært interessant. Dette skriv Odvar Omland på Facebook:

For en tid siden fikk eg en bok i hende. Som jeg slukte. Fascinerende og
velskrevet om omstreiferen Martin Johan Mathiassen Skou. Bardomsvenn med forfatteren Arne Garborg. Forfatter: Marit Elisebet Totland.
Vi kan i sannhet lese om et spesielt omflakkende liv. Som veifarer, kort tid lærer. En ypperlig foredragsholder. Snakket ofte om sitt "sønderrevne liv". Med rette.

Uansett fikk han åpnet samfunnets øyne for sine medvandrere overfor det etablerte samfunn.. Han døde 1919, men det tok dessverre lang tid før for eksempel Romfolket fikk unnskylding for den urettferdige behandling de var utsatt for. 

Som barn og ungdom i 1930-årene opplevde jeg noe av urettferdigheten. Folk flest ville helst ikke ha noe med dem gjøre. Og de ble rett som det er "fantejaget". Et uttrykk som gikk på folkemunne. Jeg er virkelig glad for at gjennom mine foreldre lærte mange av disse å kjenne. Mor hadde alltid kaffekjelen klar på kjøkkenet ved siden av butikklokalet. Der slukte jeg mer eller mindre eventyrfortellingene. Jeg fikk en godhet for disse folkene som jeg har beholdt. Det kom meg til gode da jeg i femtiårene var adm.sjef (rådmann) i en Hallingdalskommune. Også da opplevde man omstreifere stakk innom, og jeg lot fattigkassa spandere på dem noen slanter. Selv om jeg kanskje visste at en god del gikk til fyll. En dag fikk min kjære viv også besøk. Og selvfølgelig ble vedkommende vartet opp som hvilken som helst annen.

Heldigvis er forholdene forandret. I dag er det vel neppe noen "farende fant" å se.
Opplevelsene med omstreiferne fikk meg til å skjønne at det er neimen ikke stor forskjell på folk. Det hadde også Johans Martins venn Arne Garborg oppdaget, i det han skriver: .....i grunnen er det mykje mindre "skil på folk enn me trur."

Tusen takk til forfatteren Marit Elisebet Totland for en spennende god bok.

Bokmelding: "Garborg og Skou - forskjell på folk?"

Bokmelding fra Annemor:

Tittel: Garborg og Skou - forskjell på folk?
Forfatter: Marit Elisebet Totland

Forlag: Commentum forlag a/s
Utgivelsesår: 2014
Sider: 362

Tre stemmer og to hovedpersoner

Martin Johan Mathiassen Skou er den ene stemmen i denne boken som skildrer et omvekslende liv. Som fant, som lærer, tilbake på fantestien og som talsmann for sitt folk, som misforsto hans hensikter. Vi møter han gjennom hans egne ord. Men vi møter Martin Johan også i litteraturen fra Garborgs hånd.
Arne Garborg er den andre stemmen. Han forteller om sine møte og sitt vennskap med fantegutten. Han bygger en del av sin litteratur på dette. Og begge er til inspirasjon for hverandre.
Den tredje stemmen er Marit Elisebet Totlands. Hun syr nennsomt fortellingene sammen. Fyller dem ut med fakta og dokumentasjon fra offentlige registre, fra muntlige kilder og fra brev.

Hva handler boken om? Den handler mest om to mennesker som finner vennskap, den handler om å ville noe mer enn «fantelivet». Det handler om vennskap og kjærlighet, skuffelser, svik og anderledeshet. Om håp og tro. Boken viser at det tross alt ikke var allverdens forskjell på en fant og en odelsgutt. Men at det likevel, som i dag, er forskjell på folk.

Det handler også om andre forskjeller og likhet og samfunnsutvikling. Det fortelles om fanteliv sett fra både de bofastes side, myndighetenes side og fra fantens side. Om vilje til å endre samfunnsforholdene og om feilgrep fra mange kanter. En høyst leseverdig og spennende bok som gir et godt innblikk både i samfunnsforhold og enkeltmenneskers liv og levned..

...................

Boken kan bestilles på epost: marit.totland@knett.no

......................

Mykje godt lesestoff finnest rett som det er hos Annemor her:  starbear/mormor her