Mi neste bok kjem på nynorsk

Eg er langt inne i ei ny fortelling som truleg vil koma ut til interesserte når det lir på. Og denne kjem på nynorsk.
Sjølvsagt, seier du? Det ser me jo. Du skriv jo nynorsk?!
Ja, eg skriv nynorsk, stort sett, sjølv om det var bokmål som var førstevalet til eg var nærare 30 år.
Og no er det nesten pinleg å presentera noko offentleg som ikkje er på nynorsk. Eg hadde derfor eit forsvar klar då eg la fram "Garborg og Skou - forskjell på folk?" på bokmål for ikkje lenge sidan.
Då  Blåstrømpe kom i si tid, fekk eg stadig kritikk for at den var på nynorsk, så til lags åt alle kan ingen gjera.

Men no er det avgjort: Neste bok blir på hovudmålet mitt, fordi:
- nynorsk er ein del av identiteten
- eg bur i eit nynorskområde
- eg har undervist ungdom i nynorsk i mange år
- eg har oppmuntra mine eigne born til å nytta nynorsk, - og dei gjer det
- dei som les romanar, vil heilt sikkert lesa boka utan å hefta seg med kva målform den er på

Dette blogginnlegget burde vore unødvendig. Men slik det er med språk og haldningar i dag, er det ikkje det.
Men no er eg i gong med skrivinga, og eg gler meg over det nynorske språket. Og eg trur det ligg nærast talemåla til folka eg skriv om som levde på Vestlandet på 1880-talet.

Nynorsk, bokmål - elle, melle?

Boka "Garborg og Skou - forskjell på folk?"  kommer på bokmål.
Huff, det gjør nesten vondt å skrive det.

Årsaken er at deler av "På Fantestien", utgitt i 1893, skal være med i boka. Og det er lang vei fra norsk-dansk på den tiden til nynorsk i dag. Det samme gjelder sitat fra brev, aviser og offentlige dokumenter. Når en leser nynorsk og stadig får innsmett av bokmål, krever det stadig en akrobatisk øvelse av tanken. Derfor måtte det bli bokmål denne gangen.

Hva så med Garborg? Jeg skulle kanskje tatt hensyn til han og skrevet på nynorsk? Det er jo noen sitat fra han også. Men: Sorry, Garborg! Det er ikke så mange avsnitt fra deg at det ble avgjørende for valg av målform.  

Det var først da jeg ble lærer på Bømlo at jeg begynte å bruke nynorsk. Og de siste 20 åra har jeg blitt så glad i nynorsk at også mine private notater nesten uten unntak er på nynorsk.

For at boka skal bli leselig for andre enn språklig spesielt interesserte, har jeg gjort noen oppdateringer i sitat. Dobbel aa er blitt til å, stor bokstav i substantiv er borte, og f er blitt til v. I tillegg er en del ord som i dag er uforståeleg for de fleste, skrevet noe om. Garborg har sluppet unna bare med forandringer i den første kategorien for ikke å ødelegge de litterære verdiene.

Så er det å håpe at disse tilpasningene er mer til glede enn ergrelse for leserne som boka er til for.
Trøsten får være at den største forandringen når det gjelder sitat fra 1800-tallet, er at de ikke er gjengitt på gotisk. Det regner jeg med at både bokmål- og nynorskfolk er glad for.