Litt om bøkene mine:

fredag 29. august 2014

Tigging forbudt

Arendal har vedtatt "Tigging forbudt".
Det har vært prøvd før. På 1800-tallet var straffen for tigging beregnet etter hvor mange ganger en ble tatt i å tigge, eller straffet for betleri, som det het.

To spørsmål dukket opp på den tiden:
- Hvordan kan man bøtlegge dem som ikke har penger til å klare seg med mat og klær? Hvor skal de få penger fra til å betale bøtene?
- Når man har fått dem som tigger gjentatte ganger, inn bak lås og slå, hva skal man da gjøre av dem? Problemet er ikke borte når de slippes ut av arresten.

Spørsmålene er like aktuelle.
Dessuten; om man ikke har så strenge straffer, men bare viser dem bort, - vil det da føre til at problemet forsvinner?

Boka mi "Garborg og Skou -forskjell på folk" går nå i trykken, og omstreiferne som Skou representerte, visste hva det ville si å holde seg unna lensmannens blikk for ikke å bli straffet for betleri. Det er nå over 100 år siden. Så ett er i alle fall sikkert: Problemstillingen forsvinner ikke av seg selv.


Garborg og Skou - omslaget klart

Garborg og Skou - forskjell på folk?Så er omslaget på plass. Boka ligger ikke bordet enda, men Commentum forlag har lagt den ut for salg allerede.

Martin Johan strevde med å få boka utgitt i ny utgave i 1917. At deler av den skulle komme i enda ny utgave hundre år senere, hadde han nok ikke tenkt.

mandag 25. august 2014

Ingen vei tilbake

 Nå er siste korrektur sendt fra Eplehagen, og det er ingen vei tilbake.
Det var det heller ikke for hovedpersonen, Martin Johan, så mange ganger i livet.
Og jeg er spent på hvilke reaksjoner boka vil få. Vil leserne bli mest opptatt av at det også for over 100 år siden var et hett tema om en kunne nekte tigging ved hjelp av lovparagrafer? Og skulle barna måtte bære kostnaden for foreldrenes handinger, slik en del flyktingebarn må i dag? Eller er det Garborg sine bøker, lest med ny briller, som vil skape debatt?

Og hvem er jeg som tør skrive historien til en omstreifer? Er det mulig å gjøre det uten "å trø noen for nære"?

Nå er det bare tiden som kan gi svar på disse spørsmålene som kverner rundt i hodet mitt. Gru og glede!

søndag 17. august 2014

Skou som modell for Carolus hos Garborg



Garborg skreiv Fred  for over 120 år siden. Likevel kan vi lese den med stort utbytte i dag. Den indre striden hos Enok, endringene i samfunnet han levde i, vi kjenner det igjen alt sammen, selv om de ytre rammene er helt annerledes.

Garborg brukte barndomsvennen Martin Johan Mathiassen Skou og faren Mathias som modeller for Carolus Magnus og Fante-Thomas i si dikting. Carolus Magnus dukker også opp i Læraren senere. Da jeg arbeidet med manuset til boka som snart går i trykken; "Garborg og Skou - forskjell på folk?" holdt dette på å føre meg langt bort fra den hovedstien jeg skulle være på. Forskjeller og likheter i dikting/virkelighet og personer/modeller var fengslende. Hvorfor valge han ut noe fra hverdagene, og utelot noe annet? Var det bare for at utvelgelsen tjente romanen, eller tok han andre hensyn også?

Jeg har lest alt jeg har kommet over av Garborgs dikting de siste årene. Og jeg blir nok aldri ferdig med han. Men å fordjupe seg i modeller ville ta oppmerksomheten bort fra det boka om Garborg og Skou skulle handle om. Resultatet ble derfor et tillegg bak i boka med tema: Fantene og Garborgs dikting. (Jeg prøver ellers å unngå å bruke betegnelsen "fant", men i forbindelse med Garboks bøker, blir det unaturlig da det er denne benevnelsen han bruker, og som hans samtid brukte om denne gruppen som holdt til på Jæren da Garborg vokste opp.)

Flere har vurdert fantenes rolle i Fred, bant annet Sørbø og Fodstad. De ser persongalleriet utfra en karnevallsmodell. I tillegget bak i boka "Garborg og Skou - forskjell på folk?" presenteres deres teorier.

I arbeidet med boka måtte jeg stadig avgrense, holde blikket borte fra tema om eventyr, kriminologi, de første avisene, omstreifernes religion for å ikke føre leserne ut på så altfor mange stier på en gang. I tillegg ble tigging et aktuet tema i landet vårt i løpet av de 10 åra jeg har arbeidet med boka. Selv har jeg lært mye i prosessen, men håper jeg har holdt såpass stram komposisjon at leseren finner en hovedvei gjennom kapitlene.

..
Mer om Garborg:
Garborg ein av dei store og merkelige forfattere
Åra aukar og makta minka - Garborg filosofiserer over verdien i å dikta

lørdag 16. august 2014

Etterlysing: Har du bilder av Skou eller huset hans?

Hver gang jeg er hjemme i Skudenes, får jeg spørsmål om når boka om "Gamle Skouen" er ferdig. Og nå kan jeg endelig svare: Snart. Ja, så snart at det er for seint å gjøre store endringer i manuset. Men det er fortsatt plass til flere bilder. Og derfor etterlyser jeg bilder av Skou og huset hans nå i siste liten.

Skulle det være noen som har bilder liggende, godt gjemt i gamle albumer, er jeg svært takknemlig for å få dele dem med flere i boka "Garborg og Skou - forskjell på folk?".

Mannen.
Det gjelder "Gamle-Skouen", ikke sønnene hans som nok mange av de eldre i Skudenes fremdeles husker. Martin Johan levde fra 1849 til 1919. Han bodde på Vaholmen da han døde. I 1913 ble han gift med Marta, ei Skudenesdame.
Jeg har fotografi av Martin Johan som ung gutt, og portrett som voksen mann og gammel mann. Flere foto finnes kanskje ikke. Men om de finnes, må det være i Skudenes.

Huset.
Marta bodde i et lite hus på Vaholmen og hadde en liten åkerlapp i Snipedalen i Vig. Sønnene til Martin Johan overtok huset da Martin Johan og Marta døde, men det stod ikke så mange år før det bli revet. Det lå like bak folkebadet, og jeg kan huske at grunnen der det hadde stått, var godt synlig da jeg var lita.
Jeg har sett et bilde av huset i en gammel avis, så det finnes nok slike bilder. Er det noen som har et liggende?

Ta gjerne kontakt via epost: marit.totland@knett.no

Her kan du lese mer om boka Garborg og Skou - forskjell på folk?


fredag 15. august 2014

Tida går - postveien består...


Da vi skulle ut å ta bilder til omslaget til boka "Garborg og Skou - forskjell på folk?", fant vi finfin bakgrunn til bildene noen få ti-meter fra huset vårt. Og det var ikke hvilket som helst fotostudio vi fant. Den Stavangerske postveien går nemlig forbi her. Den er i bruk som turvei fra Utåker til Husnes.

Da Martin Johan Mathiassen Skou skulle innover til Hardanger for hundre år siden brukte han av og til båt, men som oftest var han til fots, særlig på sine eldre dager da han gikk omkring som kramkar. Det er derfor svært sannsynlig at han har gått forbi her jeg bor - mange ganger. Og den gamle steinmuren langs veien, har vært der siden hans dager. Kanskje satta han seg ned og pustet på etter oppoverbakkene her og så utover fjorden - den samme fjorden som jeg ser på i skrivende stund?

Og den samme fjorden kjente svigerfaren hans godt til. Han var både på Tofte og på Landa og fikk sine besøk refererte i lensmannsprotokollene i Leirvik. Og en  nær slektning lot en sønn bli igjen på Sunde til oppfostring. 

Litt rart å sitte her og skrive om tiden som var. Kunne bakken og steinmuren snakke, hadde de gitt bidrag til boka. Jeg får klare meg med det skrevne og det (for)talte ordet. Likevel, historien kommer nærmere når en kan gå på gjengrodde stier. Enda bedre er det når de ikke er gjengrodde - takket være stor dugnadsinnsats.

mandag 11. august 2014

Nynorsk, bokmål - elle, melle?

Boka "Garborg og Skou - forskjell på folk?"  kommer på bokmål.
Huff, det gjør nesten vondt å skrive det.

Årsaken er at deler av "På Fantestien", utgitt i 1893, skal være med i boka. Og det er lang vei fra norsk-dansk på den tiden til nynorsk i dag. Det samme gjelder sitat fra brev, aviser og offentlige dokumenter. Når en leser nynorsk og stadig får innsmett av bokmål, krever det stadig en akrobatisk øvelse av tanken. Derfor måtte det bli bokmål denne gangen.

Hva så med Garborg? Jeg skulle kanskje tatt hensyn til han og skrevet på nynorsk? Det er jo noen sitat fra han også. Men: Sorry, Garborg! Det er ikke så mange avsnitt fra deg at det ble avgjørende for valg av målform.  

Det var først da jeg ble lærer på Bømlo at jeg begynte å bruke nynorsk. Og de siste 20 åra har jeg blitt så glad i nynorsk at også mine private notater nesten uten unntak er på nynorsk.

For at boka skal bli leselig for andre enn språklig spesielt interesserte, har jeg gjort noen oppdateringer i sitat. Dobbel aa er blitt til å, stor bokstav i substantiv er borte, og f er blitt til v. I tillegg er en del ord som i dag er uforståeleg for de fleste, skrevet noe om. Garborg har sluppet unna bare med forandringer i den første kategorien for ikke å ødelegge de litterære verdiene.

Så er det å håpe at disse tilpasningene er mer til glede enn ergrelse for leserne som boka er til for.
Trøsten får være at den største forandringen når det gjelder sitat fra 1800-tallet, er at de ikke er gjengitt på gotisk. Det regner jeg med at både bokmål- og nynorskfolk er glad for.

lørdag 9. august 2014

Digitaliserte gamle aviser - ny historie?

For å finne historien om Garborg og Skou har jeg trålt arkivene i landet, også avisarkivene. Og funnene har vært mange  - og overraskende.
Gamle aviser er et skattkammer for alle som driver med historieformidling. Og i Nasjonalbiblioteket finnes de fleste utgaver av avisene i landet opp gjennom tidene - på mikrofilm.
Det er krevende å lese mikrofilm i timevis, og å leite etter små notiser, kan være som å leite etter nåla i høystakken. Men det er nye tider: Stadig flere aviser blir digitaliserte. På nb.no er de nå søkbare.
Ny muligheter åpner seg. Oppslag i aviser som historikere før oss ikke hadde tilgang til, dukker nå opp på skjermen med et tastetrykk (og av og til med mange trykk uten riktig resultat). Hvordan vil historien bli skrevet framover? Er det mye som må omskrives, nyanseres?

For hver avis som blir lagt ut, finner jeg nye oppslag om Martin Johan Mathiassen Skou. For ikke mange ukene siden kom Fredrikstad tilskuer og Sjøfartstidende, begge med flere nyttige oppslag. Det er nesten så jeg ikke våger å sende boka i trykken. Tenk om det dukker opp viktige avisoppslag neste måned, med informasjon som jeg burde hatt med?
Jeg trøster meg med at alle som har skrevet om 1800-tallet før meg, har hatt det verre. Dessuten: Det jeg finner framover kan jeg bruke i foredrag, og: Jeg kan selvfølgelig dele det med deg her på bloggen.
Oppsummert: Jeg holder fast på det jeg har sagt før: Nasjonalbiblioteket er et skattkammer!

fredag 8. august 2014

Å lese korrektur, - det er fa'li det!



Manuset har vært klart lenge, trodde jeg. Og endelig var det tid for korrektur, siste innspurt.
Om det var stoffet som hadde modnet, eller jeg som hadde vært umoden, er uvisst. I alle fall: Da jeg trodde jeg skulle rette skrivefeil, dukket det opp en del spørsmål om selve teksten som måtte besvares. Og jeg som nettopp hadde satt permer og bøker fint tilbake i hyllene. Nå måtte de fram igjen.
Dessuten så jeg at en del setninger var så tunge at jeg ikke maktet å gjøre dem mer lettleste bare ved å flytte på ord. Avsnitt måtte rett og slett over til fotnotene. Så nå er det 500 noter til boka mi "Garborg og Skou - forskjell på folk?". 

Da jeg skulle lese Berge Furres bok om Lars Oftedal, fikk jeg tak i tilleggsboka først, den med bare noter. Så jeg leste den først, med utbytte. Slik er det nok ikke med mine fotnoter. Men litte ekstra for dem som er interesserte, og litt forklaring på en del ord og ordninger fra 1800-tallet finnest der.

Nå venter jeg på retur av 1.korrektur.  Jeg håper det ikke åpenbarer seg store feil i innholdet ved neste gjennomlesing. Forresten, er feila der, er det godt om de blir oppdaget, før trykking. Og for hver feil jeg finner som jeg ikke så i forrige runde, tenker jeg: Ære være korrekturlesere som kan sitt fag!

torsdag 7. august 2014

Boka "På fantestien"

Det hele startet med en bemerkning fra Dag Einar Alfsen på galleri Centauren i Skudeneshavn:
-Sjå her Marit! Her e' eit prosjekt for deg. Denne boka må du sørga for å få filmatisert, sa han og viste meg På fantestien fra 1917, (første utgave 1893).

Boka ble lest: Og jeg satt igjen med undring, mange spørsmål og arbeidslyst. Først kunne det se ut som boka til Skou var en biografi. Men etter hvert forstod jeg at det var mer et kampskrift der fortellinger fra livet hans var tatt med. Og ved nærmere undersøkelse, viste det seg at Skou hadde vært en barndoms- og ungdomsvenn med forfatteren Arne Garborg. Så nært var vennskapet og kjennskapet at det er tydelige fotavtrykk etter Skou i forfatterskapet til Garborg.

10 år har det tatt, med leting og skriving, skriving og retting, før boka "Garborg og Skou - forskjell på folk?" nå er klar til trykk. Først var det planen å trykke opp På fantestien med kommentarer. Men det er blitt noe helt annet: Nå er det bare en del sitat derfra.

Ved å bruke knappen i høyre spalte kan du abonnere på innlegga her, slik at du får melding når det blir lagt ut noe nytt om boka; foredrag om temaet, signering i butikker, presseoppslag, lansering osv.
Det blir en spennende tid framover, i alle fall for meg. Vil du være med, så heng på!