Å lese korrektur, - det er fa'li det!

Manuset har vært klart lenge, trodde jeg. Og endelig var det tid for korrektur, siste innspurt.

Om det var stoffet som hadde modnet, eller jeg som hadde vært umoden, er uvisst. I alle fall: Da jeg trodde jeg skulle rette skrivefeil, dukket det opp en del spørsmål om selve teksten som måtte besvares. Og jeg som nettopp hadde satt permer og bøker fint tilbake i hyllene. Nå måtte de fram igjen.

Dessuten så jeg at en del setninger var så tunge at jeg ikke maktet å gjøre dem mer lettleste bare ved å flytte på ord. Avsnitt måtte rett og slett over til fotnotene. Så nå er det 500 noter til boka mi "Garborg og Skou - forskjell på folk?". 

Da jeg skulle lese Berge Furres bok om Lars Oftedal, fikk jeg tak i tilleggsboka først, den med bare noter. Så jeg leste den først, med utbytte. Slik er det nok ikke med mine fotnoter. Men litte ekstra for dem som er interesserte, og litt forklaring på en del ord og ordninger fra 1800-tallet finnest der.

Nå venter jeg på retur av 1.korrektur.  Jeg håper det ikke åpenbarer seg store feil i innholdet ved neste gjennomlesing. Forresten, er feila der, er det godt om de blir oppdaget, før trykking. Og for hver feil jeg finner som jeg ikke så i forrige runde, tenker jeg: Ære være korrekturlesere som kan sitt fag!