Kan og skal fordommar forklarast vekk i historiefortellinga?

Det er ingen tvil om at det var fordommar mot taterane/omstreiferane på Skou si tid. Dei blei behandla som gruppe meir enn enkeltpersonar. Desse fordommane leid folket under og gjorde det også nesten umuleg for enkeltpersonar å leggja om livsstilen om dei så måtte ønskja det. Når eg skulle skildra kampen til Skou, kampen mot seg sjøl, sine eigne og samfunnet rundt seg, var desse fordommane ein del av forklaringa. Ville det då vera naturleg at eg via mykje plass til å diskutera kva som var fordommar og kva som kunne hevdast å vera sanninga om taterane, når livet til Skou blei prega av fordommane slik dei var?

Eg arbeider no med ein liten artikkel som drøftar dette spørsmålet, og vil gjerne ha innspel.

Når eg skreiv boka "Garborg og Skou - forskjell på folk?" var eg svært tydeleg på at dette er fortellinga om personen Skou, ikkje om taterane som gruppe. Håpet var at haldninga mi:, at alle menneske er like mykje verd, ville skina gjennom i teksten, slik at fordommar i dag på den måten ville koma fram og bli avslørte. Eg valde å ikkje drøfta,  men fortelja. På første side og på omslaget tok eg med sitatet frå siste brevet fra Garborg til Skou: "Det var gjennom kjennskapen med deg eg kom etter at det i grunn er mykje "mindre skil på folk" enn me trur?"

Kan det fungera?

Bokmelding: "Garborg og Skou - forskjell på folk?"

Bokmelding fra Annemor:

Tittel: Garborg og Skou - forskjell på folk?
Forfatter: Marit Elisebet Totland

Forlag: Commentum forlag a/s
Utgivelsesår: 2014
Sider: 362

Tre stemmer og to hovedpersoner

Martin Johan Mathiassen Skou er den ene stemmen i denne boken som skildrer et omvekslende liv. Som fant, som lærer, tilbake på fantestien og som talsmann for sitt folk, som misforsto hans hensikter. Vi møter han gjennom hans egne ord. Men vi møter Martin Johan også i litteraturen fra Garborgs hånd.
Arne Garborg er den andre stemmen. Han forteller om sine møte og sitt vennskap med fantegutten. Han bygger en del av sin litteratur på dette. Og begge er til inspirasjon for hverandre.
Den tredje stemmen er Marit Elisebet Totlands. Hun syr nennsomt fortellingene sammen. Fyller dem ut med fakta og dokumentasjon fra offentlige registre, fra muntlige kilder og fra brev.

Hva handler boken om? Den handler mest om to mennesker som finner vennskap, den handler om å ville noe mer enn «fantelivet». Det handler om vennskap og kjærlighet, skuffelser, svik og anderledeshet. Om håp og tro. Boken viser at det tross alt ikke var allverdens forskjell på en fant og en odelsgutt. Men at det likevel, som i dag, er forskjell på folk.

Det handler også om andre forskjeller og likhet og samfunnsutvikling. Det fortelles om fanteliv sett fra både de bofastes side, myndighetenes side og fra fantens side. Om vilje til å endre samfunnsforholdene og om feilgrep fra mange kanter. En høyst leseverdig og spennende bok som gir et godt innblikk både i samfunnsforhold og enkeltmenneskers liv og levned..

...................

Boken kan bestilles på epost: marit.totland@knett.no

......................

Mykje godt lesestoff finnest rett som det er hos Annemor her:  starbear/mormor her