Å skapa ei bok er spennande. Å høyra kva tankar og refleksjonar andre gjer seg når dei les boka, er svært interessant. Dette skriv Odvar Omland på Facebook:
For en tid siden fikk eg en bok i hende. Som jeg slukte. Fascinerende og
velskrevet om omstreiferen Martin Johan Mathiassen Skou. Bardomsvenn
med forfatteren Arne Garborg. Forfatter: Marit Elisebet Totland.
Vi kan i sannhet lese om et spesielt omflakkende liv. Som veifarer, kort
tid lærer. En ypperlig foredragsholder. Snakket ofte om sitt
"sønderrevne liv". Med rette.
Uansett fikk han åpnet samfunnets øyne for sine medvandrere overfor det etablerte samfunn.. Han døde 1919,
men det tok dessverre lang tid før for eksempel Romfolket fikk
unnskylding for den urettferdige behandling de var utsatt for.
Som
barn og ungdom i 1930-årene opplevde jeg noe av urettferdigheten. Folk
flest ville helst ikke ha noe med dem gjøre. Og de ble rett som det er
"fantejaget". Et uttrykk som gikk på folkemunne. Jeg er virkelig glad
for at gjennom mine foreldre lærte mange av disse å kjenne. Mor hadde
alltid kaffekjelen klar på kjøkkenet ved siden av butikklokalet. Der
slukte jeg mer eller mindre eventyrfortellingene. Jeg fikk en godhet
for disse folkene som jeg har beholdt. Det kom meg til gode da jeg i
femtiårene var adm.sjef (rådmann) i en Hallingdalskommune. Også da
opplevde man omstreifere stakk innom, og jeg lot fattigkassa spandere på
dem noen slanter. Selv om jeg kanskje visste at en god del gikk til
fyll. En dag fikk min kjære viv også besøk. Og selvfølgelig ble
vedkommende vartet opp som hvilken som helst annen.
Heldigvis er forholdene forandret. I dag er det vel neppe noen "farende fant" å se.
Opplevelsene med omstreiferne fikk meg til å skjønne at det er neimen
ikke stor forskjell på folk. Det hadde også Johans Martins venn Arne
Garborg oppdaget, i det han skriver: .....i grunnen er det mykje mindre
"skil på folk enn me trur."
Tusen takk til forfatteren Marit Elisebet Totland for en spennende god bok.
Lest :)
SvarSlettDu er ein flittig lesar. :)
SlettHender. :)
Slett