Litt om bøkene mine:

torsdag 6. november 2014

Intervju til bruk for pressa

Forfatterintervju som kan brukast av media om boka "Garborg og Skou - forskjell på folk?"



Han vaks opp som bestekamerat med ein av landets største forfattarar, Arne Garborg. Men i motsetnad til Garborg, som har blitt ein bauta for ettertida, levde Martin Johan Mathiassen Skou eit vekslande liv mellom arrest og talarstol.

I boka «Garborg og Skou – forskjell på folk?»  har Marit Elisebet Totland gått opp stiane til forfattaren sin taterven, som også var Garborg sin modell for hovudpersonen Carolus i klassikaren «Fred».

– Hadde det ikkje vore for deira venskap, kunne kanskje Garborg ha blitt rasist. Men han fall ned på rett side. Totland skriv spennande og veldokumentert om venskapen mellom Garborg og Skou, som førte til gjensidig inspirasjon, seier Garborg-biograf Tor Obrestad, som også var med under boklanseringa under Skudenes Internasjonale Litteratur- og Kulturfestival, SILK.''

Totland fortel at det var heilt tilfeldig at ho fatta interesse for temaet. Sjølv om ho kjende godt til Garborg og hans forfattarskap etter mange år som norsklærar, var hovudpersonen i boka, Martin Johan Mathiassen Skou, eit ukjend namn fram til ho plutseleg fekk ei bok på bordet for ti år sidan. Det var lokalhistorikar og kunstnar Dag Einar Alfsen frå Skudeneshavn som introduserte henne for Skou, då han kom med boka «På fantestien», som Skou sjølv skreiv om livet som omstreifar i 1893. Alfsen si oppmoding til Totland var at boka måtte bli til film, og at ho var rette personen til å realisera prosjektet.

Heilt slik gjekk det ikkje. Totland let filmideen ligga, men var likevel ikkje klar for å leggja den spesielle historia om Garborg sin barndomsven frå seg, då ho hadde lese boka. I staden byrja ho å grava, og dei siste ti åra har ho reist i skytteltrafikk mellom Riksarkivet, Nasjonalbiblioteket, Statsarkivet i Oslo, Kristiansand, Trondheim, Bergen og Stavanger, ei rekke byarkiv og ikkje minst barndomskameratane sine heimtrakter på Jæren. For å nemna noko.

Gjennom det grundige kjeldearbeidet, som har resultert i ei 362 sider tjukk bok med nesten 500 fotnotar, fann ho ut at Skou si eiga bok slettes ikkje var ein biografi, slik den gjengse oppfatninga har vore i over hundre år. Tvert om var boka eit kampskrift frå ein mann som ønskte å betra taterane sine kår.

– Han ville vekka styresmaktene si interesse, og skaffa støtte for saka si. For å nå det målet, brukte han store ord for å skildra korleis dei levde, og brukte så groteske døme som han fann naudsynt for å nå målet sitt, seier Totland.

Gjennom historia har taterane systematisk blitt diskriminerte i periodar, og så seint som på 1900-talet blei taterkvinner tvangssteriliserte i Norge, medan borna som alt var fødde blei sende til eigne barneheimar. Dei siste åra har tilreisande tiggarar frå Aust-Europa blitt meir synlege i samfunnet, og spørsmål om tigging og minoritetar har igjen kome på dagsorden.

Dette viser korleis temaet i boka stadig er aktuelt, nesten hundre år etter at dei to barndomskameratane døde.

– Målet er at boka skal skapa debatt, og at likeverd og menneskeverd kan bli eit tema i kantiner og rundt middagsbord. Eg håpar også at boka vil bidra til å gje folk eit meir heilskapleg bilete av korleis omstreifarane levde, seier Totland.
..............

Bokmål:

 

Han vokste opp som bestekamerat med en av landets største forfattere, Arne Garborg. Men i motsetning til Garborg, som har blitt en bauta for ettertida, levde Martin Johan Mathiassen Skou et vekslende liv mellom arrest og talerstol.


I boka «Garborg og Skou – forskjell på folk?» har Marit Elisebet Totland gått opp stiene til forfatterens tatervenn, som også var Garborgs modell for hovedpersonen Carolus i klassikeren «Fred».
– Hadde det ikke vært for deres vennskap, kunne kanskje Garborg ha blitt rasist. Men han datt ned på rett side. Totland skriver spennende og veldokumentert om vennskapet mellom Garborg og Skou, som førte til gjensidig inspirasjon, sier Garborg-biograf Tor Obrestad, som også var med under boklanseringa under Skudenes Internasjonale Litteratur- og Kulturfestival, SILK.
Totland forteller at det var helt tilfeldig at hun fattet interesse for temaet. Selv om hun kjente godt til Garborg og hans forfattarskap etter mange år som norsklærer, var hovedpersonen i boka, Martin Johan Mathiassen Skou, et ukjent navn fram til hun plutselig fikk ei bok på bordet for ti år siden. Det var lokalhistoriker og kunstner Dag Einar Alfsen fra Skudeneshavn som introduserte henne for Skou, da han kom med boka «På fantestien», som Skou selv skreiv om livet som omstreifer i 1893. Alfsens oppfordring til Totland var at boka måtte bli til film, og at hun var rette personen til å realisere prosjektet.

Helt slik gikk det ikke. Totland lot filmideen ligge, men var likevel ikke klar for å legge den spesielle historia om Garborgs barndomsvenn fra seg da hun hadde lest boka. I stedet begynte hun å grave, og de siste ti åra har hun reist i skytteltrafikk mellom Riksarkivet, Nasjonalbiblioteket, Statsarkivet i Oslo, Kristiansand, Trondheim, Bergen og Stavanger, ei rekke byarkiv og ikke minst barndomskameratenes hjemtrakter på Jæren. For å nevne noe.
Gjennom det grundige kildearbeidet, som har resultert i ei 362 sider tjukk bok med nesten 500 fotnoter, fant hun ut at Skous egen bok slett ikke var en biografi, slik den gjengse oppfatninga har vært i over hundre år. Tvert om var boka et kampskrift fra en mann som ønskte å få bedre kår for taterne.
– Han ville vekke myndighetenes interesse og skaffe støtte for saken sin. For å nå det målet, brukte han store ord for å skildre hvordan de levde, og brukte så groteske eksempel som han fant nødvendig for å nå målet sitt, sier Totland.
Gjennom historien har taterne systematisk blitt diskriminert i perioder, og så sent som på 1900-tallet ble taterkvinner tvangssterilisert i Norge, mens barna som alt var født ble sendt til egne barnehjem. De siste åra har tilreisende tiggere fra Øst-Europa blitt mer synlige i samfunnet, og spørsmål om tigging og minoriteter har igjen blitt satt på dagsorden.
Dette viser hvordan temaet i boka stadig er aktuelt, nesten hundre år etter at de to barndomskameratene døde.
– Målet er at boka skal skape debatt, og at likeverd og menneskeverd kan bli et tema i kantiner og rundt middagsbord. Jeg håper også at boka vil bidra til å gi folk et mer helskaplig bilde av hvordan omstreiferne levde, sier Totland.
...................

For kommentar: Tor Obrestad, tlf 90803 958  Marit Elisebet Totland, 980 60 938
 
Intervjuet på bokmål finnest her
Foto av forfattar og omslag og meir detaljert intervju, finnest her

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar